Antall barn og unge som lever i familier med vedvarende fattigdom øker på tross av store økonomiske overføringer til barnefamiliene. I de fleste tilfeller skyldes barne- og familiefattigdom at den ene eller begge foreldre ikke er i ordinært lønnet arbeid. Et helhetlig løft for å redusere barne- og familiefattigdom må derfor ha som utgangspunkt at foreldrene i disse familiene får bedre hjelp til å komme i arbeid og utdanning. Samtidig er det klart at det første året etter at et barn er født er fredet. De norske samfunnet investerer derfor årlig 26 mrdr kr i fødselspenger slik at barnets foreldre kan være hjemme med barnet til barnet kan begynne i barnehage i et-års alderen.
Men foreldrepenger er en rettighet som først og fremst gjelder for familier der barnets mor har vært i ordinært arbeid de siste 6 mndr før fødselen. De og barnets fedre får full lønn i 10 mndr pluss feriepenger betalt over trygdebudsjettet. De som har trygd eller er dimittert fra militæret har også rett til fødselspenger. Men ikke de som har vært på tiltak eller i kvalifiseringsprogram selv om de har betalt skatt og trygdeavgift.
De som ikke får fødselspenger kan i stedet (etter budsjettforlik høsten 2018) få en engangsstønad på 83 140, et beløp som tilsvarer ca. 0,80 G tilsvarende det høyeste nivået i 1994. Det var 8565 kvinner som mottok engangsstønad i 2016* Mottakere av engangsstønad er kvinner som har vært på tiltak, unge mennesker som går på skole, studenter, syke uten rettigheter og andre som ikke har vært i arbeid av andre årsaker. Det er også hjemmeværende kvinner i familier der far jobber. Heller ikke han får pappapermisjon. Mange familier faller under fattigdomsgrensen og må søke sosialhjelp i den perioden da andre får fødselspenger. Det virker svært urettferdig at noen som har jobb et halvt år kan få nesten en hel årslønn i fødselspenger mens andre, som kanskje har vært på tiltak eller gått på skole, blir avspist med et engangsbeløp på 83 140.- Det er også merkelig at hele beløpet betales ut som et engangsbeløp sett i lys av at alle andre trygdebeløp betales ut i månedlige rater.
I NOU 2016:17 Offentlig støtte til barnefamiliene er det betegnet at en utvidelse av foreldrepengeordningen slik at alle får et minstebeløp tilsvarende minstepensjon vil komme på 2,1 mrdr kr. tilsvarende den vedtatt økningen i barnetrygd men langt mindre enn den store økningen i barnetrygd på 22 mrdr kr som er foreslått fra flere hold. Det kan skje som utvidelse av trygdeordningene eller som en kommunal men statsfinansiert ordning tilsvarende det som heter supplerende stønad. Det synes klart at fødselspenger det året da en familie får barn og det ikke kan forventes at begge ektefeller er i arbeid er det viktigste enkelttiltaket som kan redusere fattigdom i barnefamilier.
FSA vil derfor anbefale at det tas initiativ overfor Stortinget at alle familier som har fått barn skal ha rett til fødselspenger med et minstebeløp på 2 G (tilsvarende minstepensjon)
FSA v/ styremedlem Kirsten Rytter
*NOU 2017: Offentlig støtte til barnefamilier. I følge denne utredningen finnes ikke tall for hvor mange par/kvinner/barn som mottar foreldrepenger men i og med at det blir født ca. 56000 barn årlig må vi kunne anslå at foreldrene til ca. 47000 barn mottar foreldrepenger.